138% flere rapporterte CVE-er per dag i 2026 enn i fjor.Nytt: alltid aktive Fixboxes. Sårbare avhengigheter, rettet og verifisert.
← Tilbake til ordlisten

Sårbarhetsembargo

En sårbarhetsembargo er en avtale mellom dem som kjenner til en sårbarhet, om å holde den hemmelig til en avtalt dato, slik at rettingene kan være klare når den blir offentlig.

Sist oppdatert: 13. november 2026

En sårbarhetsembargo er perioden i koordinert offentliggjøring av sårbarheter da en sårbarhet er kjent for en liten gruppe, men holdes skjult for offentligheten. Alle i gruppen er enige om ikke å publisere, dele eller antyde detaljene før et bestemt tidspunkt, slik at en retting, en advisory og ofte en CVE-post kan gå ut samtidig. Embargoen slutter på den datoen, eller tidligere hvis detaljene lekker eller sårbarheten blir funnet utnyttet.

Hvem er omfattet av en embargo

  • Finneren som oppdaget sårbarheten.
  • Leverandøren eller vedlikeholderen som må rette den, vanligvis sikkerhetsteamet eller PSIRT-et.
  • Nedstrømsleverandører som leverer den berørte koden og trenger tid til å bygge og teste sine egne oppdateringer, for eksempel Linux-distribusjoner eller enhetsprodusenter.
  • Koordinatorer i saker med flere leverandører: CERT/CC, et nasjonalt CSIRT eller en privat liste.

Bare de som trenger å vite, blir informert, og hver av dem godtar de samme vilkårene. Kunder og offentligheten blir det ikke; det er hele poenget.

Typiske lengder på embargoer

Det finnes ingen felles standard. Dette er de publiserte standardreglene til de mest kjente koordinatorene:

HvemStandardUnntak
Google Project Zero90 dager til å levere en patch; detaljer 30 dager senereUtsettelse på 14 dager etter forespørsel (104 til sammen); 7 dager ved utnyttelse i praksis
CERT/CCOffentlig 45 dager etter første rapport, uansett om det finnes en patchTidligere eller senere ved aktiv utnyttelse, særlig alvorlige eller trivielle problemer, eller endringer i en standard
Zero Day Initiative120 dager etter at leverandøren svarerOmtrent 15 virkedager hvis leverandøren aldri svarer; kortere frister for ufullstendige patcher
linux-distros listHøyst 14 dager; under 7 foretrekkesFinneren må legge ut detaljene på oss-security når embargoen slutter
Linux kernel security teamOpptil 7 dager fra starten av utgivelsesprosessen, når en retting finnesOpptil 14 dager hvis feilens alvor krever mer tid til utgivelseslogistikken

Tallene måler forskjellige ting. Project Zero og CERT/CC teller fra rapporten og gir rom for hele rettingen; distribusjonslistene teller fra detaljene når listen og forutsetter at en retting nesten er klar, så embargoen deres gjelder bare pakking og utgivelse. Derfor ber linux-distros finnere om å varsle oppstrømsprosjektene først, og kjerneteamet ber finnere om ikke å kontakte linux-distros før en retting er godtatt.

Eksempel: en embargo på en distribusjonsliste

En vedlikeholder av et komprimeringsbibliotek med åpen kildekode retter en feil med minnekorrupsjon og vil at Linux-distribusjonene skal levere oppdateringen samme dag som oppstrømsutgivelsen.

  1. Vedlikeholderen forbereder patchen privat og reserverer en CVE-ID.
  2. Vedkommende sender e-post til linux-distros-listen med [vs] i emnefeltet, PGP-kryptert, med patchen og en foreslått offentlig dato fem dager senere.
  3. Medlemsdistribusjonene bygger og tester pakkene sine. De kan bare dele detaljene med personer i egne team som trenger dem, og som godtar de samme vilkårene. Under embargoen er informasjonen TLP:AMBER.
  4. På den avtalte dagen gir vedlikeholderen ut, distribusjonene sender ut oppdateringene sine, og vedlikeholderen legger ut alle detaljene på oss-security. Informasjonen er nå offentlig.

Når en embargo brytes

En embargo kan brytes fordi noen lekker den, fordi rettingen havner i et offentlig repository der andre kan lese den, eller fordi angripere allerede utnytter sårbarheten. Når det skjer, er det vanlige svaret å publisere det du har med en gang i stedet for å holde på den avtalte datoen: Grunnen til å vente er borte, og forsvarerne vet nå mindre enn angriperne.

Det mest kjente tilfellet er Meltdown og Spectre. Project Zero rapporterte problemene til Intel, AMD og ARM 1. juni 2017, og den koordinerte offentliggjøringen ble satt til 9. januar 2018. Google publiserte i stedet 3. januar, "because of existing public reports and growing speculation in the press and security research community about the issue, which raises the risk of exploitation" (Google Security Blog).

Policyen til linux-distros sier pliktene rett ut: Medlemmer må straks rapportere en lekkasje til finneren og listen, undersøke den og si hvordan de vil hindre at det skjer igjen.

Hva du gjør som nedstrømsleverandør

Hvis du leverer andres kode og får vite om en sårbarhet under embargo:

  • Respekter vilkårene. Del detaljene bare med dem som trenger dem, og ikke commit rettingen til en offentlig gren før datoen.
  • Finn ut hva som er berørt mens embargoen varer: hvilke av produktene og utgivelsene dine som inneholder den sårbare komponenten, og i hvilke versjoner.
  • Forbered oppdateringen og advisoryen slik at begge er klare til det avtalte tidspunktet. Hva en advisory inneholder, dekkes i sikkerhetsadvisory; maskinlesbare advisories bruker CSAF, og VEX forteller kundene hvilke produkter som ikke er berørt.
  • Be om mer tid tidlig hvis du ikke rekker datoen, ikke etter at den er passert.
  • Ha en plan for et brudd: hvem som bestemmer å publisere tidlig, og hva du publiserer hvis rettingen ikke er klar ennå, for eksempel et avbøtende tiltak.

De fleste nedstrømsleverandører blir ikke informert. De får vite om sårbarheten når den blir publisert, og da er tiden det tar å finne de berørte utgivelsene, tid kundene deres forblir utsatt. Å vite nøyaktig hva hver utgivelse inneholder, forkorter den.

Hvordan dette henger sammen med CRACI

CRACI tar ikke imot sårbarhetsrapporter, styrer ikke embargoer og publiserer ikke advisories. Hvordan du setter opp prosessen, dekkes i koordinert offentliggjøring av sårbarheter, og teamet som driver den, i PSIRT.