PSIRT
ISO/IEC 29147 og ISO/IEC 30111: de to sårbarhetsstandardene forklart
To korte ISO/IEC-standarder beskriver hvordan en leverandør håndterer sårbarheter i det den selger. ISO/IEC 29147 dekker utsiden: å ta imot rapporter og informere brukerne. ISO/IEC 30111 dekker innsiden: å verifisere, rette og gi ut. Denne siden forklarer hva hver av dem krever, hvordan de henger sammen med IEC 62443-4-1, FIRST PSIRT Services Framework og Cyber Resilience Act, og hva et lite team trenger i praksis.
Oppdatert
Hva er ISO/IEC 29147 og ISO/IEC 30111?
Begge er internasjonale standarder fra ISO/IEC JTC 1/SC 27, den felles underkomiteen til ISO og IEC for informasjonssikkerhet, cybersikkerhet og personvern. De er skrevet for leverandører: alle som lager et produkt eller driver en tjeneste der noen andre kan finne en sårbarhet. Sammen beskriver de arbeidet et product security incident response team (PSIRT) gjør.
- ISO/IEC 29147, Vulnerability disclosure. Ifølge ISOs eget sammendrag gir den "requirements and recommendations to vendors on the disclosure of vulnerabilities in products and services": retningslinjer for å ta imot rapporter om potensielle sårbarheter og for å offentliggjøre informasjon om utbedring.
- ISO/IEC 30111, Vulnerability handling processes. Den gir "requirements and recommendations for how to process and remediate reported potential vulnerabilities in a product or service".
Oppdelingen er bevisst. 29147 sier at aktivitetene mellom mottak og offentliggjøring av en rapport er beskrevet i 30111, og 30111 er ment å brukes sammen med 29147. Den ene vender mot finneren og brukeren; den andre vender mot din egen utviklingsorganisasjon.
Begge standardene selges av ISO, IEC og nasjonale standardiseringsorganer, så fullteksten ligger bak betalingsmur. Denne siden beskriver dem ut fra ISOs publiserte sammendrag og de offisielle forhåndsvisningene (innholdsfortegnelse og innledning), og siterer ikke tekst fra klausulene. Kjøp standardene hvis du har tenkt å hevde samsvar med dem.
ISO/IEC 29147: offentliggjøring av sårbarheter
29147 handler om grenseflaten mellom en leverandør og alle utenfor den. Det uttalte målet er å redusere risikoen knyttet til utnyttelse av sårbarheter ved å gi brukerne informasjonen de trenger for å beskytte systemene sine. Den navngir fire roller: brukeren, leverandøren, finneren (som finner eller videreformidler sårbarheten) og koordinatoren (en tredjepart, for eksempel et nasjonalt CSIRT, som hjelper når flere leverandører er involvert eller finneren ikke når frem til leverandøren).
Den dekker tre ting et team må kunne gjøre:
- Ta imot rapporter. Publiser en måte å nå deg på, bekreft mottak av rapporter, kommuniser sikkert med finneren og hold vedkommende oppdatert.
- Publisere en offentliggjøringspolicy. Klausulen om policy skiller mellom påkrevde, anbefalte og valgfrie elementer. Det eneste påkrevde elementet er en foretrukket kontaktmekanisme. De anbefalte elementene dekker hva en rapport bør inneholde, alternativer for sikker kommunikasjon, hva finnere kan forvente og når, omfang, hvordan du publiserer og hvordan du anerkjenner finnere. Juridiske hensyn og en tidslinje for offentliggjøring er valgfrie.
- Offentliggjøre informasjon om utbedring. Publiser advisories som identifiserer sårbarheten, de berørte produktene og versjonene, alvorlighetsgraden, utbedringen, anerkjennelse av finneren og en revisjonshistorikk.
29147 dekker også koordinering mellom flere leverandører, noe sammendraget kaller "especially important": En sårbarhet i et delt bibliotek eller en protokollstakk berører alle leverandører som leverer det, og offentliggjøringen må tidfestes slik at ingen av brukerne deres blir stående utsatt. Den praktiske siden av alt dette (VDP-er, security.txt, embargoer, CVE-ID-er) dekkes i koordinert offentliggjøring av sårbarheter; selve advisoryen i sikkerhetsadvisories og, i maskinlesbar form, CSAF.
ISO/IEC 30111: prosesser for sårbarhetshåndtering
30111 begynner der en rapport har kommet inn, og slutter etter at rettingen er levert. Innholdsfortegnelsen har tre deler.
- Policy og organisatorisk rammeverk. Ledelsens forpliktelse, et PSIRT (eller CSIRT) hos leverandøren med et oppdrag og et ansvar, og rollene til produktdivisjonen, kundestøtte, kommunikasjon og juridisk avdeling.
- Håndteringsprosessen. Seks faser: forberedelse, mottak, verifisering, utvikling av utbedring, utgivelse og etter utgivelse. Ved siden av dem kommer prosessovervåking (registreringer slik at prosessen kan måles og forbedres) og konfidensialitet for informasjon om sårbarheter.
- Hensyn til forsyningskjeden. Sårbarheter i komponenter du har fått fra andre, og i produktene dine som andre bygger inn i sine. For de fleste moderne produkter er det her volumet ligger: En CVE i en avhengighet med åpen kildekode er en sårbarhet i produktet ditt til du har vist noe annet.
Fasene er ryggraden i de fleste PSIRT-prosesser. Livssyklusen for sårbarhetshåndtering går gjennom hver av dem, med hva som skal registreres og hvem som eier den.
Hvordan de to standardene henger sammen
Les dem som én prosess med to grenseflater. 29147 styrer de to øyeblikkene der informasjon krysser grensen din; 30111 styrer alt som skjer på innsiden.
| Steg | Standard | Vender mot |
|---|---|---|
| Publisere en kontakt og en policy | 29147 (forberedelsen i 30111 bygger på den) | Finnere |
| Ta imot og bekrefte en rapport | 29147 og mottak i 30111 | Finneren |
| Verifisere, finne berørte produkter, prioritere | Verifisering i 30111 | Teamene dine |
| Bygge og teste rettingen | Utvikling av utbedring i 30111 | Teamene dine |
| Levere rettingen og publisere advisoryen | Utgivelse i 30111 og offentliggjøring i 29147 | Brukere, finneren, andre leverandører |
| Følge med på rettingen, lære av grunnårsaken | Etter utgivelse i 30111 | Teamene dine, brukere |
Et team som bare implementerer 29147, har en høflig inngangsdør og ingenting bak den. Et team som bare implementerer 30111, retter ting ingen utenfor hører om. De fleste organisasjoner tar i bruk begge og skriver én prosedyre.
Gjeldende utgaver og revisjoner
Slik de er oppført på iso.org, sjekket 13. november 2026:
| Standard | Gjeldende utgave | Status | Neste utgave |
|---|---|---|---|
| ISO/IEC 29147 | 2018, andre utgave (publisert oktober 2018; erstattet 29147:2014) | Gjennomgått og bekreftet i 2024; merket "to be revised" (stadium 90.92) | ISO/IEC AWI 29147, "Cybersecurity — Vulnerability disclosure processes", tredje utgave: nytt prosjekt registrert 8. oktober 2025 (stadium 20.00) |
| ISO/IEC 30111 | 2019, andre utgave (publisert oktober 2019; erstattet 30111:2013) | Gjennomgått og bekreftet i 2025; merket "to be revised" (stadium 90.92) | ISO/IEC WD 30111.2, "Cybersecurity — Vulnerability handling and disclosure processes", tredje utgave: andre arbeidsutkast, kommentarperioden ble avsluttet 1. august 2026 (stadium 20.60) |
To ting skiller seg ut. Utkastet til 30111 har fått ny tittel som dekker håndtering og offentliggjøring, og sammendraget utvider målgruppen fra leverandører til "anyone involved in handling vulnerabilities". Begge revisjonene er fortsatt på arbeidsutkaststadiet, før komitéutkast, høring eller endelig avstemning, så en publisert tredje utgave ligger et stykke frem i tid. Utgavene fra 2018 og 2019 er de som skal implementeres og siteres i dag; sjekk stadiet på iso.org før du viser til det.
Hva hver aktivitet betyr i praksis
Standardene beskriver resultater, ikke verktøy. Dette er vår kobling fra hovedaktivitetene deres til det et lite produktsikkerhetsteam faktisk må ha på plass.
| Aktivitet | Fra | Hva du trenger i praksis |
|---|---|---|
| Mottak av rapporter | 29147 |
En overvåket adresse eller et skjema, en security.txt-fil som peker dit, en bekreftelse innen en oppgitt
tid, en måte å utveksle detaljer sikkert på
|
| Offentliggjøringspolicy | 29147 | En offentlig side med kontakt, omfang, hva finnere kan forvente, hvordan du anerkjenner og hvordan du publiserer |
| Koordinering | 29147 | Kontakter hos oppstrøms vedlikeholdere, nedstrømsleverandører som bygger inn produktet ditt, og ditt nasjonale CSIRT; en prosedyre for embargo |
| Advisories | 29147 | En advisory-mal med identifikatorer, berørte og rettede versjoner, alvorlighetsgrad, utbedring, anerkjennelse og revisjonshistorikk; et fast sted å publisere; CSAF hvis store kunder ber om det |
| Forberedelse | 30111 | Navngitte eiere, en metode for alvorlighetsgrad, et internt saksverktøy og et inventar over komponentene i hver versjon du leverer, vanligvis en SBOM per utgivelse |
| Mottak | 30111 | Én registrering per sak, enten den kom fra en forsker, en kunde, din egen testing eller en ny advisory for en komponent du bruker |
| Verifisering | 30111 | Reprodusere, vurdere alvorlighetsgrad, liste opp alle berørte produkter og versjoner, og registrere hvilke som ikke er berørt og hvorfor (en VEX-erklæring er den maskinlesbare formen) |
| Utvikling av utbedring | 30111 | Det ansvarlige utviklingsteamet bygger og tester rettingen eller det avbøtende tiltaket, fulgt opp mot en måldato |
| Utgivelse | 30111 | Rettede versjoner levert gjennom oppdateringskanalen din, publisert sammen med advisoryen |
| Etter utgivelse | 30111 | Følge med på regresjoner og rapporter om utnyttelse, svare kunder, føre grunnårsaker tilbake til utviklingen |
| Prosessovervåking | 30111 | Datoer per fase for hver sak, gjennomgått jevnlig, slik at du kan vise at prosessen fungerer |
| Konfidensialitet | 30111 | Begrenset tilgang til detaljer om urettede sårbarheter, etter tjenstlig behov |
| Forsyningskjede | 30111 | Overvåking av tredjepartskomponenter for nye sårbarheter, og en måte å varsle nedstrømsleverandører når komponenten din er berørt |
Et gjennomgått eksempel
En forsker sender e-post til sikkerhetsadressen din: Webgrensesnittet i gatewayen din leverer en versjon av et parsebibliotek med åpen kildekode som har en publisert CVE for fjernkjøring av kode.
- Mottak (29147, 30111). Du bekrefter mottaket innen tiden policyen din lover, og oppretter en intern registrering.
- Verifisering (30111). Spørsmålet er ikke om biblioteket har feilen, men hvilke av utgivelsene dine som inneholder den sårbare versjonen. Fastvare 3.1 og 3.2 gjør det; 3.0 brukte en eldre, ikke berørt versjon; skykonsollen har aldri brukt biblioteket. Du registrerer alt dette.
- Utbedring (30111). Fastvareteamet oppgraderer biblioteket og leverer 3.2.1. En regel i byggepipelinen holder den sårbare versjonen ute av senere bygg.
- Offentliggjøring (29147). Du publiserer en advisory som oppgir 3.1 og 3.2 som berørt, 3.2.1 som rettet og 3.0 som ikke berørt, med CVE-ID-en og anerkjennelse av forskeren, og gir beskjed til de to OEM-ene som bygger inn gatewayen din, før den offentlige datoen.
Det er i steg 2 mesteparten av tiden går. Hvis komponentlisten per utgivelse er et regneark eller en skanning av dagens kildetre, er svaret for 3.1 en gjetning. Hvis du tok vare på SBOM-en fra bygget som produserte hver utgivelse, er det et oppslag.
Hvordan de forholder seg til IEC 62443-4-1
IEC 62443-4-1 stiller krav til en sikker utviklingslivssyklus for leverandører av produkter for industrielle automasjons- og kontrollsystemer. Praksis 6, håndtering av sikkerhetsrelaterte problemer, har seks krav, og praksis 7 dekker håndtering av sikkerhetsoppdateringer. Koblet etter kravets tittel (vår kobling; standardene kryssrefererer ikke hverandre klausul for klausul):
| Krav i IEC 62443-4-1 | Nærmeste ISO/IEC-aktivitet |
|---|---|
| DM-1 Receiving notifications of security-related issues | Mottak av rapporter i 29147; mottak i 30111 |
| DM-2 Reviewing og DM-3 Assessing security-related issues | Verifisering i 30111 |
| DM-4 Addressing security-related issues | Utvikling av utbedring i 30111 |
| DM-5 Disclosing security-related issues | Offentliggjøring og advisories i 29147; utgivelse i 30111 |
| DM-6 Periodic review of security defect management practice | Prosessovervåking i 30111 |
| SUM-3 Dependent component or operating system security update documentation | Hensyn til forsyningskjeden i 30111 |
Den praktiske forskjellen: 62443-4-1 blir vurdert og sertifisert (gjennom ISASecure SDLA eller sertifiseringsorganer), og spør hvor moden hver prosess er. Industrileverandører bruker ofte 29147 og 30111 som den detaljerte oppskriften og blir revidert mot 62443-4-1.
Hvordan de forholder seg til FIRST PSIRT Services Framework
FIRST PSIRT Services Framework (versjon 1.1, gratis) beskriver det samme arbeidet som en tjenestekatalog i seks områder: forvaltning av interessentøkosystemet, oppdagelse av sårbarheter, prioritering og analyse av sårbarheter, retting, offentliggjøring av sårbarheter, og opplæring og utdanning. Oppdagelse, prioritering, retting og offentliggjøring svarer til de to ISO/IEC-standardene. Interessentforvaltning og opplæring går lenger enn begge standardene, og FIRSTs tilhørende PSIRT Maturity Document viser tilbake til 29147 og 30111.
En nyttig arbeidsdeling: Bruk ISO/IEC-standardene for prosessen du dokumenterer og blir målt mot, og FIRST-rammeverket til å bestemme hvilke tjenester teamet ditt tilbyr og hvordan det er organisert. PSIRT-guiden går dypere inn i rammeverket.
Hvordan de forholder seg til Cyber Resilience Act
EUs Cyber Resilience Act (forordning (EU) 2024/2847) stiller krav til sårbarhetshåndtering for produsenter av produkter med digitale elementer i vedlegg I del II, som gjelder fra 11. desember 2027. Leser du dem side om side, er det meste av del II det 29147 og 30111 allerede beskriver:
| CRA vedlegg I del II | Nærmeste ISO/IEC-aktivitet |
|---|---|
| (1) Identifisere og dokumentere sårbarheter og komponenter, inkludert en SBOM | Forberedelse og hensyn til forsyningskjeden i 30111 |
| (2) Håndtere og utbedre sårbarheter uten opphold | Verifisering og utvikling av utbedring i 30111 |
| (3) Regelmessige tester og gjennomganger av sikkerheten | Utenfor begge standardene (praksis for sikker utvikling) |
| (4) Offentliggjøre rettede sårbarheter når en oppdatering er tilgjengelig | Advisories i 29147 |
| (5) En policy for koordinert offentliggjøring av sårbarheter | Offentliggjøringspolicy i 29147 |
| (6) En kontaktadresse for rapportering av sårbarheter | Mottak av rapporter i 29147 |
| (7) Sikker distribusjon av oppdateringer | Utgivelse i 30111 (selve mekanismen er produktutvikling) |
| (8) Sikkerhetsoppdateringer spredt uten opphold, med advisory-meldinger | Utgivelse i 30111 og advisories i 29147 |
To CRA-plikter ligger utenfor begge standardene. Punkt (1) nevner SBOM eksplisitt, mens 30111 bare ber deg håndtere komponenter i forsyningskjeden. Og rapporteringsplikten, som har gjeldt siden 11. september 2026, har ingen motpart i noen av dem: et tidlig varsel til CSIRT-et som er utpekt som koordinator, og ENISA innen 24 timer etter at du ble kjent med en aktivt utnyttet sårbarhet, en melding innen 72 timer og en sluttrapport, alt gjennom Single Reporting Platform. En prosess etter 29147 og 30111 trenger en egen gren for det. CRA-guiden dekker resten.
Den harmoniserte CRA-standarden for sårbarhetshåndtering
Kommisjonens standardiseringsanmodning for CRA (M/606), som CEN, CENELEC og ETSI godtok 3. april 2025, omfatter en horisontal standard for sårbarhetshåndtering. CEN-CENELEC JTC 13 Working Group 9 utarbeider den som EN 40000-1-3, Vulnerability handling, for å dekke vedlegg I del II. I CEN-CENELEC-materiale som ble presentert i begynnelsen av oktober 2026, var den fortsatt oppført som et utkast, prEN 40000-1-3. Vi har ikke funnet den sitert i Den europeiske unions tidende per 13. november 2026, og bare en sitert harmonisert standard gir presumsjon om samsvar. Å følge 29147 og 30111 er en god forberedelse, siden CRA-arbeidet bygger på den samme praksisen, men det gir ikke den presumsjonen i seg selv. Sjekk CEN-CENELECs katalog og Den europeiske unions tidende for gjeldende stadium.
Trenger du ISO 29147- eller ISO 30111-sertifisering?
Nei, og du kan ikke få det på samme måte som for ISO/IEC 27001. Ingen av standardene er en standard for ledelsessystemer (de står ikke på ISOs liste over standarder for ledelsessystemer), og ISO sertifiserer ikke selv noen mot noen standard. Vi kjenner ikke til noen akkreditert sertifiseringsordning for noen av dem. Dette gjør leverandører i stedet:
- De erklærer at prosessen deres er i tråd med ISO/IEC 29147 og 30111, og er klare til å vise dokumentene og registreringene.
- De lar et konsulentselskap eller en kunde revidere prosessen mot standardene, som en del av en leverandørvurdering.
- De skaffer et revidert sertifikat for et rammeverk som omfatter dette arbeidet: IEC 62443-4-1 for industriprodukter, eller ISO/IEC 27001 for organisasjonens styringssystem for informasjonssikkerhet.
Kunder og revisorer som spør om 29147 og 30111, vil vanligvis ha tre ting: en publisert offentliggjøringspolicy, en dokumentert håndteringsprosess og bevis på at den fungerer, altså registreringer av reelle saker som har gått gjennom den, med datoer.
Sjekkliste for en liten produsent
En første versjon du kan få på plass i løpet av noen uker, omtrent i denne rekkefølgen:
- Utnevn en eier for produktsikkerhetssaker og en stedfortreder. Én person er et PSIRT hvis rollen er skrevet ned.
- Sett opp en overvåket sikkerhetskontakt og publiser den i en
security.txt-fil og på nettstedet ditt. - Publiser en kort offentliggjøringspolicy: kontakt, omfang, svartider, hvordan du anerkjenner og hvordan du publiserer.
- Ta vare på en SBOM for hver versjon du gir ut, fra bygget som produserte den, og behold den så lenge du støtter versjonen.
- Overvåk disse SBOM-ene for nye sårbarheter i komponentene, ikke bare den nyeste utgivelsen.
- Skriv en håndteringsprosedyre på én side med de seks fasene fra 30111, med en metode for alvorlighetsgrad og måltider.
- Følg opp hver sak på ett sted med en dato for hver fase, inkludert beslutninger om «ikke berørt» og hvorfor.
- Avtal med hvert utviklingsteam hvordan sikkerhetssaker når dem, og hvem som bestemmer en retting.
- Lag en advisory-mal og et fast sted å publisere advisories; legg til CSAF når kundene ber om det.
- Hold kontakter hos oppstrøms leverandører, nedstrøms kunder som bygger inn produktet ditt, og ditt nasjonale CSIRT.
- Selger du i EU, legg til grenen for CRA-rapportering: hvem som avgjør at en sak blir aktivt utnyttet, hvem som forbereder det tidlige varselet og hvem som sender det inn.
- Gjennomgå prosessen én gang i året opp mot registreringene, og oppdater policyen.
Hvor CRACI passer inn
CRACI leverer bevisene som gjør 30111-delen rask: inventaret bak verifiseringen og rutingen bak utbedringen.
CRACI kjører GitHub Actions-bygg på egne runnere og registrerer pakkene hver jobb faktisk hentet, inkludert transitive avhengigheter, pakker gjenopprettet fra CI-cacher og avhengigheter som ingen låsefil oppgir. Hver SBOM har en fullstendighetsstatus og eksporteres som CycloneDX eller SPDX. Overvåkede SBOM-er vurderes fortløpende på nytt, og hver pakke viser sine advisories med alvorlighetsgrad. Byggehistorikken viser hvilke tidligere bygg som inneholdt en sårbar avhengighet, direkte eller transitiv, så du vet hvilke utgivelser som var berørt og hvor lenge, innenfor lagringsperioden din. Inventarvisningen viser hvilke programvareversjoner som er rullet ut til hvilke produkter.
Derfra prioriterer sikkerhetsteam funnene og sender dem til teamene som eier rettingen, CRACI varsler de relevante personene om en sårbarhet og alvorlighetsgraden, og CRACI støtter VEX. Policy gates kan blokkere bygg som inneholder en bestemt CVE, slik at en rettet sårbarhet holdes ute av senere utgivelser. For CRA forbereder CRACI innholdet i det tidlige varselet, meldingen og sluttrapporten, og en person hos produsenten sender dem inn gjennom Single Reporting Platform. Se sporing av sårbarheter og CRACI for PSIRT-team.
Når CRACI ikke er svaret
- 29147-siden. CRACI tar ikke imot rapporter fra forskere eller kunder, følger dem ikke opp som saker og skriver eller publiserer ikke advisories. Du trenger fortsatt en sikkerhetskontakt, en offentliggjøringspolicy, et saksverktøy og et sted å publisere.
- Feil i din egen kode. CRACI registrerer avhengighetene byggene dine trekker inn, og skanner ikke kildekode. En rapport om en feil du har skrevet selv, verifiseres ut fra kildehistorikken og testene dine.
- Bygg utenfor GitHub Actions. CRACI registrerer i dag bare GitHub Actions-bygg; GitLab CI og Jenkins står på veikartet.
- Sertifisering. CRACI sertifiserer eller vurderer ikke noe. Den leverer registreringer du kan vise en revisor eller kunde.
For det bredere bildet av hvor sårbarhetshåndtering hører hjemme i et sikkerhetsprogram, se produktsikkerhet.
ISO/IEC 29147 og 30111: ofte stilte spørsmål
Hva er ISO/IEC 29147?
ISO/IEC 29147 er den internasjonale standarden for offentliggjøring av sårbarheter. Den gir leverandører krav og anbefalinger for å ta imot rapporter om potensielle sårbarheter i produktene og tjenestene sine og for å offentliggjøre informasjon om utbedring, inkludert hva en offentliggjøringspolicy og en sikkerhetsadvisory bør inneholde. Gjeldende utgave er ISO/IEC 29147:2018.
Hva er ISO/IEC 30111?
ISO/IEC 30111 er den internasjonale standarden for prosesser for sårbarhetshåndtering: hvordan en leverandør behandler og utbedrer rapporterte potensielle sårbarheter. Den beskriver policy og organisering (inkludert et PSIRT), seks faser fra forberedelse via mottak, verifisering, utvikling av utbedring og utgivelse til etter utgivelse, og hensyn til forsyningskjeden. Gjeldende utgave er ISO/IEC 30111:2019.
Hva er forskjellen på ISO 29147 og ISO 30111?
29147 dekker grenseflaten mot omverdenen: å ta imot rapporter og publisere advisories. 30111 dekker det som skjer på innsiden mellom de to øyeblikkene: å verifisere sårbarheten, finne berørte produkter, bygge og gi ut rettingen. De er utformet for å brukes sammen.
Finnes det en nyere versjon av ISO/IEC 29147 eller 30111?
Ikke publisert ennå. Per 13. november 2026 oppfører iso.org begge de gjeldende utgavene som "to be revised". En tredje utgave av 29147, "Cybersecurity — Vulnerability disclosure processes", ble registrert som et nytt prosjekt i oktober 2025, og en tredje utgave av 30111, med den nye tittelen "Vulnerability handling and disclosure processes", er på arbeidsutkaststadiet. Implementer utgavene fra 2018 og 2019 til en ny er publisert.
Kan man bli sertifisert etter ISO 29147 eller ISO 30111?
Ikke på samme måte som for ISO/IEC 27001. Ingen av dem er en standard for ledelsessystemer, ISO utsteder ikke sertifikater, og vi kjenner ikke til noen akkreditert sertifiseringsordning for noen av dem. Leverandører erklærer samsvar og viser frem policy, prosedyre og registreringer. For et revidert sertifikat som dekker sårbarhetshåndtering, bruker industrileverandører IEC 62443-4-1.
Gjør det å følge ISO 29147 og 30111 deg CRA-kompatibel?
Nei. De dekker mye av CRAs krav til sårbarhetshåndtering i vedlegg I del II, som en offentliggjøringspolicy, en kontakt for rapportering, rask utbedring og advisories. Men CRA krever også en SBOM og rapportering av aktivt utnyttede sårbarheter og alvorlige hendelser gjennom Single Reporting Platform, og bare en harmonisert standard sitert i Den europeiske unions tidende gir presumsjon om samsvar. CRAs standard for sårbarhetshåndtering, EN 40000-1-3, var fortsatt et utkast i oktober 2026.
Er ISO 29147 og 30111 gratis?
Nei. Begge selges av ISO, IEC og nasjonale standardiseringsorganer. ISOs nettsted publiserer sammendragene, og offisielle forhåndsvisninger viser innholdsfortegnelsen og innledningen. FIRST PSIRT Services Framework, som dekker det samme terrenget som en tjenestekatalog, er gratis.
Vit hvilke utgivelser som inneholder den sårbare komponenten
Det er i verifiseringen håndteringen går tregt. Book en demo for å se byggehistorikk og prioritering til det ansvarlige teamet i CRACI.
Book en demo