Sårbarheter
CVE-skanner: slik fungerer CVE-skanning, og hvorfor det slår skanning å registrere bygget
En CVE-skanner finner ut hvilke komponenter med åpen kildekode som finnes i programvaren din, og sjekker hver av dem mot publiserte sårbarheter. Den er bare så god som det første steget. En komponent skanneren aldri identifiserer, kan aldri matche en CVE, og de farligste er ofte nettopp dem den ikke kan se.
Oppdatert
Slik fungerer en CVE-skanner
Alle CVE-skannere, gratis eller kommersielle, gjør de samme tre tingene. Forskjellene mellom verktøyene ligger i hvor godt de gjør hver av dem.
- Identifiserer komponentene. Skanneren finner ut hva som er inne i målet, og lister hver komponent med navn og versjon.
- Matcher dem mot sårbarhetsdata. Hver komponent slås opp i én eller flere sårbarhetsdatabaser for å finne CVE-ene og andre advisories som dekker versjonen.
- Rapporterer. Funnene kommer ut med en alvorlighetsgrad, som regel en CVSS-score, og en rettet versjon der en slik finnes. I CI kan en terskel få jobben til å feile.
Steg 1: tre måter å identifisere komponenter på
| Metode | Hva skanneren leser | Hvor den sliter |
|---|---|---|
| Manifester og lockfiler | package-lock.json, poetry.lock, Cargo.lock, go.sum og lignende filer i repositoriet |
Alt som ikke er deklarert i disse filene, og repositorier som ikke committer noen lockfile |
| Metadata for installerte pakker | Pakkedatabasen i et container-image eller på en vert, for eksempel registrene som apt eller apk fører |
Programvare som er kopiert inn, lastet ned med curl eller kompilert fra kildekode, og som ikke etterlater noen pakkeoppføring |
| Fingeravtrykk av binærfiler | Versjonsstrenger, filhasher og metadata innebygd i kompilerte filer | Kompilert kode med lite metadata, som de fleste Rust-binærfiler, der skanneren må gjette hva som gikk inn |
De fleste sårbarhetsskannere med åpen kildekode kombinerer de to første. Binæranalyse er mer vanlig i verktøy laget for fastvare og innebygde produkter.
Steg 2: matching av komponenter mot CVE-data
Hovedkildene er National Vulnerability Database (NVD), OSV, GitHub Advisory Database og sikkerhetsstrømmene fra Linux-distribusjoner og leverandører. Hvordan en komponent matches, avhenger av kilden:
-
Etter CPE. NVD-oppføringer angir hvilke produkter en CVE påvirker, som CPE-navn,
for eksempel
cpe:2.3:a:tukaani:xz. Skanneren må gjøre hvert pakkenavn om til en CPE-gjetning, og leverandøren og produktet i ordboken er ikke alltid det pakken heter i økosystemet sitt. -
Etter package URL eller navn i økosystemet. OSV og GitHub Advisory Database navngir den berørte pakken
etter økosystem og navn, for eksempel
jinja2på PyPI, med de berørte versjonsintervallene. En package URL sompkg:pypi/[email protected]matcher disse oppføringene direkte, uten gjetting.
Steg 3: rapporten
En første skanning av et ekte prosjekt gir ofte hundrevis av funn. Alvorlighetsgrad alene er en dårlig måte å rangere dem på: Data om utnyttelse fra CISAs KEV-katalog og EPSS forteller deg som regel mer. Slik leser du resultater fra SCA-skanning går gjennom rekkefølgen, og slik reduserer du sårbarhetsstøy dekker hva du gjør når listen er for lang til å handle på.
Hvor CVE-skanning går galt
De fire svakhetene nedenfor er begrensninger ved selve skanningen, ikke ved ett bestemt produkt. Å bytte skanner endrer detaljene, ikke mønsteret.
1. Komponenter skanneren aldri identifiserer
En skanner leser filer. Alt et bygg henter som ingen fil deklarerer, er usynlig for den. Slike skjulte avhengigheter er vanlige:
-
Installasjonsskript. npm kjører
preinstall- ogpostinstall-skript, og de kan laste ned hva som helst. Det er veien ormen Shai-Hulud brukte. -
Byggeskript. Noen byggeskript i Rust laster ned biblioteker under bygget, og ingenting i
Cargo.lockregistrerer det. - Base-images og lagene deres. I et containerbygg er base-imaget og operativsystempakkene i det atskilt fra applikasjonens manifest. En skanning av repositoriet ser dem ikke i det hele tatt.
- Selve pipelinen. GitHub Actions som en workflow kjører, og verktøyene den installerer, er en del av bygget, ikke en del av noen lockfile.
En komponent som aldri identifiseres, gir ingen funn, så en ren rapport kan rett og slett bety at skanneren ikke så der problemet var. CRACI har funnet sårbare pakker som Snyk og Aikido ikke rapporterte, fordi komponentene aldri var med i det de skannet.
2. Støy i matchingen
CPE-matching svikter i begge retninger. Et tvetydig navn treffer feil produkt og gir en falsk positiv som noen må triagere. En manglende eller feil CPE matcher ingenting, og CVE-en overses i stillhet. NVD har også ligget etter: Siden 15. april 2026 beriker den CVE-er etter prioritet og merker resten «Lowest Priority - not scheduled for immediate enrichment», så mange nye CVE-er når en CPE-basert skanner sent eller uten dataene den trenger. Matching etter package URL unngår gjettingen, men bare for komponenter som ble identifisert i utgangspunktet.
3. Å skanne noe annet enn det som ble levert
Skanningen og utgivelsen er ofte ikke det samme. En skanning av en pull request leser repositoriet; utgivelsesbygget
løser versjoner når det kjører. Uten en lockfile kan et versjonsintervall løses annerledes en uke senere. En foranderlig
image-tagg som node:22 peker på et annet image over tid. Selv med samme commit er bygg ikke reproduserbare
som standard: Pakkebehandlere kan løse og installere i en annen rekkefølge, og byggesteg kan inneholde tilfeldighet.
Den eneste pålitelige registreringen av hva som ble levert, er en som tas mens utgivelsesbygget kjørte. Se
hvorfor sikkerhet i leverandørkjeden hører hjemme i CI.
4. En skanning er et øyeblikksbilde
En skanning fra kommandolinjen forteller deg hva som var sårbart i det øyeblikket den kjørte. Nye CVE-er publiseres hver dag for versjoner du allerede har levert. Hostede verktøy sjekker de gjeldende manifestene i et repositorium på nytt etter hvert som advisories dukker opp, og det forteller deg om hovedbranchen din i dag. Det forteller deg ikke at utgivelsene 2.1 til 2.4, levert mellom januar og april, inneholdt en pakke som fikk en kritisk CVE i juni, etter at du allerede hadde oppgradert den på main.
Alternativet: registrer bygget, og fortsett å matche
CRACI registrerer, det skanner ikke. CRACI er en GitHub Actions-runner: Du endrer runs-on til
craci, og mens hver jobb kjører, ser CRACI pakkene og filene den henter inn fra pakkeregistre, Git-kilder og
containerregistre, inkludert pakker gjenopprettet fra CI-cacher. I stedet for å finne ut i etterkant hva som gikk inn i
et bygg, registrerer CRACI hva bygget hentet.
- CRACI registrerer de skjulte avhengighetene som lockfile-baserte verktøy overser. Nedlastinger fra installasjonshooks og byggeskript, og base-imaget og operativsystemlagene i det, er med i registreringen fordi CRACI ser trafikken. Hver jobbs SBOM har også en fullstendighetsstatus, så en jobb der CRACI ikke kunne se all trafikken, flagges i stedet for å se fullstendig ut.
- Ingen falske positive i komponentlisten. Hver komponent i en SBOM fra CRACI ble faktisk trukket inn i bygget. Det er en påstand om SBOM-en, ikke om sårbarhetsfunnene: En matchet CVE kan likevel være uten betydning for produktet ditt, og det er det VEX er til for.
- Matching etter package URL. Hver registrerte pakke identifiseres med sin package URL, og hvert funn viser advisories som gjelder (CVE-, GHSA- og andre ID-er) med alvorlighetsgrad, pluss pakkene som trekker inn den sårbare.
- Kontinuerlig ny vurdering. CRACI vurderer overvåkede SBOM-er på nytt etter hvert som nye sårbarheter publiseres, så en CVE som publiseres måneder etter en utgivelse, dukker opp mot den utgivelsen uten at noen kjører en skanning.
- Bygghistorikk. Hvert tidligere bygg og SBOM-en for det beholdes i lagringsperioden din, så du kan se hvilke bygg som inneholdt en sårbar avhengighet, direkte eller transitiv, og hvor lenge du var berørt.
- Policy gates. Et bygg kan blokkeres på grunn av funn, inkludert ethvert bygg som inneholder en bestemt CVE, så en sårbarhet du har rettet, ikke kommer tilbake i et senere bygg.
Sikkerhetsteam triagerer funnene og sender dem til teamene som eier rettingen. For hele arbeidsflyten, se sårbarhetssporing og utbedring av CVE-er.
CVE-skanner vs. byggeregistrering
| CVE-skanner | Byggeregistrering (CRACI) | |
|---|---|---|
| Hvordan den finner komponenter | Leser manifester, lockfiler, pakkedatabaser eller binærfiler | Registrerer hva hver byggejobb hentet |
| Skjulte avhengigheter | Overses med mindre de etterlater spor i filene den leser | Registrert, med en fullstendighetsstatus for det den ikke kunne se |
| Hva den beskriver | Det den ble pekt på, da den kjørte | CI-bygget som produserte utgivelsen |
| Matching | CPE, package URL eller navn i økosystemet, avhengig av verktøyet | Package URL |
| Nye CVE-er etter utgivelse | Funnet når du skanner på nytt, eller ved å overvåke det gjeldende repositoriet | Kontinuerlig ny vurdering av SBOM-ene for det som ble levert |
| Hvilke utgivelser som var berørt | Krever tidligere resultater som er tatt vare på og fortsatt er korrekte | Bygghistorikk, innenfor lagringsperioden din |
| Images du ikke har bygget, verter, IaC | Ja, avhengig av verktøyet | Nei |
| Reachability-analyse | Noen kommersielle verktøy | Nei |
Gratis CVE-skannere
Fire sårbarhetsskannere med åpen kildekode dekker de fleste behov, alle gratis under Apache-2.0:
- Trivy, fra Aqua Security, skanner images, filsystemer, repositorier, VM-images og Kubernetes, med leverandørenes advisories, GitHub Advisory Database og NVD. Den finner også feilkonfigurasjon i IaC, hemmeligheter og lisenser. CRACI vs. Trivy.
-
Grype, fra Anchore, skanner images, filsystemer og SBOM-er mot sin egen database, lastet ned lokalt,
og kan få bygg til å feile med
--fail-on. CRACI vs. Syft og Grype. - OSV-Scanner, fra Google, er den offisielle klienten for databasen OSV.dev og leser lockfiler, container-images og SBOM-er.
- OWASP Dependency-Check identifiserer komponenter etter CPE og matcher dem mot NVD, noe som passer best for Java- og .NET-prosjekter.
Du kjører dem selv, så overvåking, triagering og historikk må du bygge selv. De deler også begrensningene ovenfor: Alle leser filer, så alle overser det filene ikke deklarerer. For kommersielle alternativer, se de beste SCA-verktøyene sammenlignet, og for hvorfor gratis SBOM-generatorer er uenige om samme repositorium, hva SBOM-generatorer med åpen kildekode overser.
Når en skanner fortsatt er riktig verktøy
Registrering fungerer bare for bygg som kjører på CRACI. Behold en skanner for:
- Images du ikke har bygget. Tredjeparts images som trekkes inn i en klynge, har ikke noe bygg av deg å registrere. Se containerskanning.
- Kjørende verter, klynger og VM-images. Hva som er installert på en server i dag, er et spørsmål for en skanner.
- Infrastruktur som kode og feilkonfigurasjon. CRACI sjekker ikke Terraform, Kubernetes-manifester eller konfigurasjon.
- Tilbakemelding før noe bygges. En skanning i editoren eller på en pull request advarer en utvikler om en sårbar pakke før den merges.
CRACI tilbyr heller ikke reachability-analyse og skanner ikke din egen kode. For programvaren du bygger i GitHub Actions besvarer likevel registrering av bygget CVE-spørsmålet med færre hull enn noen skanning av filer.
CVE-skanning: ofte stilte spørsmål
Hva er en CVE-skanner?
En CVE-skanner er et verktøy som identifiserer komponentene i programvare, for eksempel pakker med åpen kildekode i et repositorium eller et container-image, og sjekker hver av dem mot publiserte sårbarheter fra kilder som NVD, OSV og GitHub Advisory Database. Den rapporterer CVE-ene den finner, som regel med alvorlighetsgrad og en rettet versjon.
Hvordan fungerer CVE-skanning?
Skanneren leser manifester og lockfiler, pakkedatabasen i et image eller kompilerte binærfiler for å liste komponenter og versjoner. Deretter matcher den hver av dem mot sårbarhetsoppføringer, etter CPE for NVD-data eller etter pakkenavn og økosystem for OSV og GitHub-advisories, og rapporterer treffene med alvorlighetsgrad.
Hva er den beste gratis CVE-skanneren?
Trivy, Grype, OSV-Scanner og OWASP Dependency-Check er gratis og har åpen kildekode. Trivy dekker flest mål, inkludert IaC og hemmeligheter; OSV-Scanner bruker OSV.dev; Dependency-Check matcher etter CPE mot NVD og passer for Java og .NET. Alle leser filer, så alle overser avhengigheter som ingen fil deklarerer.
Hvorfor overser CVE-skannere sårbarheter?
Som regel fordi de aldri identifiserte komponenten. Kode lastet ned av installasjons- eller byggeskript, lag i base-images og verktøy en pipeline installerer, finnes ikke i filene en skanner leser. CPE-matching kan også overse en CVE når navnet ikke stemmer, eller når NVD ennå ikke har lagt til de berørte produktene.
Er en avhengighetsskanner det samme som en CVE-skanner?
Stort sett. En avhengighetsskanner sjekker pakkene et prosjekt avhenger av, for kjente sårbarheter, noe som er en CVE-skanning av avhengigheter. En CVE-skanner kan også dekke operativsystempakker i images og på verter, og mange avhengighetsskannere sjekker også lisenser.
Hvor ofte bør du kjøre en CVE-skanning?
På hver pull request, for å stoppe at ny risiko kommer inn, og kontinuerlig etter utgivelse, fordi nye CVE-er publiseres for versjoner du allerede har levert. Kontinuerlig sjekking hjelper bare hvis du har tatt vare på en nøyaktig registrering av hva hver utgivelse inneholdt.
Er CRACI en CVE-skanner?
Nei. CRACI registrerer. CRACI kjører GitHub Actions-jobbene dine, registrerer pakkene hver jobb faktisk hentet, og vurderer disse SBOM-ene på nytt etter hvert som nye sårbarheter publiseres. Bygghistorikken viser hvilke bygg som inneholdt en sårbar avhengighet. CRACI skanner ikke images du ikke har bygget, verter eller IaC.
Se CVE-ene skanneren din ikke kunne se
Kjør én GitHub Actions-workflow på CRACI, og sammenlign den registrerte SBOM-en og funnene med det skanneren din rapporterte.
Book en demo